Fem grunner til å droppe pensjonssparing

Hvis du ikke sparer til pensjon har du også sikkert en god grunn til det. Men er den så god?

Under finner du de fem vanligste grunnene til ikke å spare til pensjon.
 

1. Jeg lever her og nå!

Det er mer fristende å bruke pengene nå enn å spare til du blir gammel. Du kan jo dø før du får brukt dem! Ingen vet hvor lenge de lever, men de fleste av oss lever til vi er godt over 80 år. Kanskje er det lurt å planlegge litt for et langt, og ikke minst godt liv?

Det er ingenting som tyder på at forventet levealder i Norge skal synke. I 2015 var forventet levealder 84,2 år for kvinner og 80,4 år for menn og levealderen øker jevnt og trutt. Det er derfor stor sjanse for at du skal være pensjonist i ganske mange år. 

Du har kanskje hørt snakk om pensjonsreformen? Kort sagt betyr den at staten sparer mindre for deg, du må spare mer selv til den dagen du blir pensjonist. Ettersom vi stadig blir eldre forventes kravet til egen sparing i framtiden til å øke enda mer. Sparer du ikke, kan det bli vanskelig å ha råd til å leve det livet du ønsker som pensjonist.

 

2. Jeg er så ung at jeg ikke trenger spare til pensjon ennå

Pensjonistlivet kan føles veldig fjernt når du er ung. Kanskje er det 30-40 år til du skal slutte å jobbe? Du tenker at du har god tid og andre ting å bruke penger på. Pensjon kan vente til du blir eldre.

Det mange ikke vet er at jo tidligere du begynner å spare, desto lavere beløp trenger du å sette av hver måned. Rentes-rente effekten vil nemlig gi sparingen din et vanvittig boost over noen år. Jo lenger sparehorisont, desto mindre trenger du å spare for å ende opp med det samme!

Hvis du for eksempel starter å spare til pensjon når du er 30 år, vil 500 kr i måneden gi deg en forventet pensjonskapital på ca. 800 000 kroner når du er 67 år. Venter du til du er 45 år før du begynner, må du spare ca. 1 500 kr i måneden for å nå det samme sparebeløpet når du er 67 år. Begynner du tidlig med faste trekk, trenger du altså ikke gjøre like store innhugg i månedslønna.

 

3. Pensjon er vanskelig, jeg orker ikke forholde meg til det

Pensjon omtales så ofte som komplisert og vanskelig at det kan ende opp med å bli det også. Egentlig er det lett. Du må spare! Helst lenge, og helst i en spareform som gir deg god avkastning.

Pensjonen din består av tre deler: Folketrygden, pensjonssparing gjennom arbeidsgiver og din egen sparing. Folketrygden går av seg selv, men de to andre kan du påvirke! Spør på jobben hvilken pensjonsordning du har og bruk en pensjonskalkulator for å regne deg fram til hvor mye du må spare selv for å få den pensjonen du ønsker som pensjonist. Regn med å måtte leve 15-20 år på pensjonen.
Når du ser hvor mye penger du mangler, ta kontakt med en rådgiver i banken din. Han eller hun hjelper deg å finne en egnet måte å spare til pensjon på. Kanskje vil du oppdage at pensjonssparing kan være både forståelig og interessant. Det gjelder jo din fremtid!

 

4. Jeg har ikke penger nok til å spare

De aller fleste av oss kan spare litt og ingen angrer på å ha spart!  Det dreier seg om å få oversikt og skrelle bort unødvendige utgifter. Vi bruker alle pengene våre forskjellig, men det finnes en veiledning på hvor mye som er vanlig å bruke på hva. SIFOs Referansebudsjett viser hva det koster å leve på et normalt forbruksnivå. Sjekk din egen pengebruk målt opp mot hva som er normalt, kanskje har du et sparepotensial?

Tall fra Forbrukerbarometeret til DNB viser at kun én av fem nordmenn setter opp budsjett. Det betyr at veldig mange kan spare mer hvis de skaffer seg oversikt over egen pengebruk.

 

5. Jeg sparer til pensjon ved å betale ned på boliglånet

Nedbetaling av gjeld kan være en fin måte å sikre egen økonomi, men har du tenkt på at du må selge boligen din for å realisere pengene?

Selv om du har betalt ned huslånet skal du jo fortsatt ha et sted å bo. Vil du ned i bokvalitet?  De fleste steder er kvadratmeterprisen på leiligheter mye høyere enn for eneboliger. Mange ender med å selge hus og kjøpe leilighet for det samme eller mer. Og vil du heller selge hytta, når du virkelig har tid til å bruke den?

 

Bilde: NTB-Scanpix

10 kommentarer

Aslak

14.11.2017 kl.16:27

Du som er pensjonsekspert, synes jeg at punkt 5 er noe i overkant lite nyansert. Med nedbetalt bolig kan du fint bo der resten av livet og samtidig låne(realisere) penger til forbruk i pensjonstiden.

Carl

14.11.2017 kl.17:02

Enig med Aslak vedr. nedbetalt bolig.

Det går fint å leve med misfornøyde arvinger, om en har noen.

aslak

14.11.2017 kl.18:32

Carl, jupp lol:)

ufør

14.11.2017 kl.18:41

Ikke alle har noe å spare nei. 3o kr mnd blir neppe noe å leve av i mer en et par uker, knapt. Når man har spart i 30 år...

Jeg har ikke engang nok til å leve en mnd nå. Når barna er 18 går inntekten ENDA mer ned. På tross av at jeg antakelig må fø på dem et par år etter det også.

Jeg er 45. Så om jeg lever i 40 år til...vel. På 8-9tusen i mnd?

trond

14.11.2017 kl.18:49

jeg gjetter at det vil være en viss risiko for at de som får disponere de møysommelig oppsparte pengene får større glede av dem enn sparerene. Vet ikke noen institusjon jeg ville stolt på selv..... Såkalte spareprodukter er noen ganger svindel. Betal heller ned hus hvis du kan og belån til pipa mot slutten !

Aslak

14.11.2017 kl.19:02

@Ufør Ingen gode råd, bare forsåelse og sympati. Du tar ikke mye i når du sier at jeg antakelig må fø på dem et par år etter det også. Nei det er helt sikkert. Mvh Aslak

Aslak

14.11.2017 kl.19:09

trond, ja ja ja og deretter legg pengene, over tid i indeksfond.

Tea

14.11.2017 kl.20:09

Hvorfor er ikke dette en del av vurderingene i pensjonsrådskommentarer: Ved å betale ned på boliglån slik at lånet er nedbetalt ved pensjonsalder, blir de månedlige utgiftene redusert -for mange med en god del tusen i måneden (gjelder først og fremst for flertallet, som har en type annuitetslån). Har du et lån som er nedbetalt samtidig som du går av med pensjon, og du per i dag betaler f.eks. 8.000 kr i måneden i renter og avdrag, så kan du gå ned en del i inntekt per måned og likevel ende med samme månedlige antall kroner som disponible til andre ting. Eventuelt at forskjellen blir mindre enn om du fortsatt skulle betalt ned på boliglån med en pensjonsutbetaling som er vesentlig lavere enn tidligere lønnsinntekt.

Aslak

14.11.2017 kl.20:36

Tea, tommel opp.

Line

15.11.2017 kl.23:17

En av nyansene som ikke kommer frem er hvordan boliglånet som føles veldig stort nå vil minke i takt med inflasjon (lønns- og prisvekst) med årene selv uten at det nedbetales. Det er selvfølgelig nyttig å betale ned til gjelden er på ett håndterbart nivå. Verdistigningen får man uavhengig av belåningsgraden. En kan heller ikke belage seg på å få «lån til pipa» som pensjonist. Det er nemlig veldig begrenset hvor stort lån du kan betjene på en pensjonsinntekt på rundt 300.000. Regelen om fem ganger inntekt innebærer at man kan låne maks 1.500.000 og av de skal også rentene betales. Erfaring viser dessuten at 8 av 10 pensjonister som bytter bolig tar opp mer lån i forvindelse med kjøpet. De fleste vil nemlig bo mer sentralt samtidig som de ikke vil gå for mye ned i standard eller størrelse.

Skriv en ny kommentar

hits