hits

Fem grunner til droppe pensjonssparing

Hvis du ikke sparer til pensjon har du ogs sikkert en god grunn til det. Men er den s god?

Under finner du de fem vanligste grunnene til ikke spare til pensjon.
 

1. Jeg lever her og n!

Det er mer fristende bruke pengene n enn spare til du blir gammel. Du kan jo d fr du fr brukt dem! Ingen vet hvor lenge de lever, men de fleste av oss lever til vi er godt over 80 r. Kanskje er det lurt planlegge litt for et langt, og ikke minst godt liv?

Det er ingenting som tyder p at forventet levealder i Norge skal synke. I 2015 var forventet levealder 84,2 r for kvinner og 80,4 r for menn og levealderen ker jevnt og trutt. Det er derfor stor sjanse for at du skal vre pensjonist i ganske mange r. 

Du har kanskje hrt snakk om pensjonsreformen? Kort sagt betyr den at staten sparer mindre for deg, du m spare mer selv til den dagen du blir pensjonist. Ettersom vi stadig blir eldre forventes kravet til egen sparing i framtiden til ke enda mer. Sparer du ikke, kan det bli vanskelig ha rd til leve det livet du nsker som pensjonist.

 

2. Jeg er s ung at jeg ikke trenger spare til pensjon enn

Pensjonistlivet kan fles veldig fjernt nr du er ung. Kanskje er det 30-40 r til du skal slutte jobbe? Du tenker at du har god tid og andre ting bruke penger p. Pensjon kan vente til du blir eldre.

Det mange ikke vet er at jo tidligere du begynner spare, desto lavere belp trenger du sette av hver mned. Rentes-rente effekten vil nemlig gi sparingen din et vanvittig boost over noen r. Jo lenger sparehorisont, desto mindre trenger du spare for ende opp med det samme!

Hvis du for eksempel starter spare til pensjon nr du er 30 r, vil 500 kr i mneden gi deg en forventet pensjonskapital p ca. 800 000 kroner nr du er 67 r. Venter du til du er 45 r fr du begynner, m du spare ca. 1 500 kr i mneden for n det samme sparebelpet nr du er 67 r. Begynner du tidlig med faste trekk, trenger du alts ikke gjre like store innhugg i mnedslnna.

 

3. Pensjon er vanskelig, jeg orker ikke forholde meg til det

Pensjon omtales s ofte som komplisert og vanskelig at det kan ende opp med bli det ogs. Egentlig er det lett. Du m spare! Helst lenge, og helst i en spareform som gir deg god avkastning.

Pensjonen din bestr av tre deler: Folketrygden, pensjonssparing gjennom arbeidsgiver og din egen sparing. Folketrygden gr av seg selv, men de to andre kan du pvirke! Spr p jobben hvilken pensjonsordning du har og bruk en pensjonskalkulator for regne deg fram til hvor mye du m spare selv for f den pensjonen du nsker som pensjonist. Regn med mtte leve 15-20 r p pensjonen.
Nr du ser hvor mye penger du mangler, ta kontakt med en rdgiver i banken din. Han eller hun hjelper deg finne en egnet mte spare til pensjon p. Kanskje vil du oppdage at pensjonssparing kan vre bde forstelig og interessant. Det gjelder jo din fremtid!

 

4. Jeg har ikke penger nok til spare

De aller fleste av oss kan spare litt og ingen angrer p ha spart!  Det dreier seg om f oversikt og skrelle bort undvendige utgifter. Vi bruker alle pengene vre forskjellig, men det finnes en veiledning p hvor mye som er vanlig bruke p hva. SIFOs Referansebudsjett viser hva det koster leve p et normalt forbruksniv. Sjekk din egen pengebruk mlt opp mot hva som er normalt, kanskje har du et sparepotensial?

Tall fra Forbrukerbarometeret til DNB viser at kun n av fem nordmenn setter opp budsjett. Det betyr at veldig mange kan spare mer hvis de skaffer seg oversikt over egen pengebruk.

 

5. Jeg sparer til pensjon ved betale ned p boliglnet

Nedbetaling av gjeld kan vre en fin mte sikre egen konomi, men har du tenkt p at du m selge boligen din for realisere pengene?

Selv om du har betalt ned huslnet skal du jo fortsatt ha et sted bo. Vil du ned i bokvalitet?  De fleste steder er kvadratmeterprisen p leiligheter mye hyere enn for eneboliger. Mange ender med selge hus og kjpe leilighet for det samme eller mer. Og vil du heller selge hytta, nr du virkelig har tid til bruke den?

 

Bilde: NTB-Scanpix

10 kommentarer

Du som er pensjonsekspert, synes jeg at punkt 5 er noe i overkant lite nyansert. Med nedbetalt bolig kan du fint bo der resten av livet og samtidig lne(realisere) penger til forbruk i pensjonstiden.

Enig med Aslak vedr. nedbetalt bolig.

Det gr fint leve med misfornyde arvinger, om en har noen.

Carl, jupp lol:)

Ikke alle har noe spare nei. 3o kr mnd blir neppe noe leve av i mer en et par uker, knapt. Nr man har spart i 30 r...

Jeg har ikke engang nok til leve en mnd n. Nr barna er 18 gr inntekten ENDA mer ned. P tross av at jeg antakelig m f p dem et par r etter det ogs.

Jeg er 45. S om jeg lever i 40 r til...vel. P 8-9tusen i mnd?

jeg gjetter at det vil vre en viss risiko for at de som fr disponere de mysommelig oppsparte pengene fr strre glede av dem enn sparerene. Vet ikke noen institusjon jeg ville stolt p selv..... Skalte spareprodukter er noen ganger svindel. Betal heller ned hus hvis du kan og beln til pipa mot slutten !

@Ufr Ingen gode rd, bare forselse og sympati. Du tar ikke mye i nr du sier at jeg antakelig m f p dem et par r etter det ogs. Nei det er helt sikkert. Mvh Aslak

trond, ja ja ja og deretter legg pengene, over tid i indeksfond.

Hvorfor er ikke dette en del av vurderingene i pensjonsrdskommentarer: Ved betale ned p boligln slik at lnet er nedbetalt ved pensjonsalder, blir de mnedlige utgiftene redusert -for mange med en god del tusen i mneden (gjelder frst og fremst for flertallet, som har en type annuitetsln). Har du et ln som er nedbetalt samtidig som du gr av med pensjon, og du per i dag betaler f.eks. 8.000 kr i mneden i renter og avdrag, s kan du g ned en del i inntekt per mned og likevel ende med samme mnedlige antall kroner som disponible til andre ting. Eventuelt at forskjellen blir mindre enn om du fortsatt skulle betalt ned p boligln med en pensjonsutbetaling som er vesentlig lavere enn tidligere lnnsinntekt.

Tea, tommel opp.

En av nyansene som ikke kommer frem er hvordan boliglnet som fles veldig stort n vil minke i takt med inflasjon (lnns- og prisvekst) med rene selv uten at det nedbetales. Det er selvflgelig nyttig betale ned til gjelden er p ett hndterbart niv. Verdistigningen fr man uavhengig av belningsgraden. En kan heller ikke belage seg p f ln til pipa som pensjonist. Det er nemlig veldig begrenset hvor stort ln du kan betjene p en pensjonsinntekt p rundt 300.000. Regelen om fem ganger inntekt innebrer at man kan lne maks 1.500.000 og av de skal ogs rentene betales. Erfaring viser dessuten at 8 av 10 pensjonister som bytter bolig tar opp mer ln i forvindelse med kjpet. De fleste vil nemlig bo mer sentralt samtidig som de ikke vil g for mye ned i standard eller strrelse.

Skriv en ny kommentar