hits

Fem grunner til droppe pensjonssparing

Hvis du ikke sparer til pensjon har du ogs sikkert en god grunn til det. Men er den s god?

Under finner du de fem vanligste grunnene til ikke spare til pensjon.
 

1. Jeg lever her og n!

Det er mer fristende bruke pengene n enn spare til du blir gammel. Du kan jo d fr du fr brukt dem! Ingen vet hvor lenge de lever, men de fleste av oss lever til vi er godt over 80 r. Kanskje er det lurt planlegge litt for et langt, og ikke minst godt liv?

Det er ingenting som tyder p at forventet levealder i Norge skal synke. I 2015 var forventet levealder 84,2 r for kvinner og 80,4 r for menn og levealderen ker jevnt og trutt. Det er derfor stor sjanse for at du skal vre pensjonist i ganske mange r. 

Du har kanskje hrt snakk om pensjonsreformen? Kort sagt betyr den at staten sparer mindre for deg, du m spare mer selv til den dagen du blir pensjonist. Ettersom vi stadig blir eldre forventes kravet til egen sparing i framtiden til ke enda mer. Sparer du ikke, kan det bli vanskelig ha rd til leve det livet du nsker som pensjonist.

 

2. Jeg er s ung at jeg ikke trenger spare til pensjon enn

Pensjonistlivet kan fles veldig fjernt nr du er ung. Kanskje er det 30-40 r til du skal slutte jobbe? Du tenker at du har god tid og andre ting bruke penger p. Pensjon kan vente til du blir eldre.

Det mange ikke vet er at jo tidligere du begynner spare, desto lavere belp trenger du sette av hver mned. Rentes-rente effekten vil nemlig gi sparingen din et vanvittig boost over noen r. Jo lenger sparehorisont, desto mindre trenger du spare for ende opp med det samme!

Hvis du for eksempel starter spare til pensjon nr du er 30 r, vil 500 kr i mneden gi deg en forventet pensjonskapital p ca. 800 000 kroner nr du er 67 r. Venter du til du er 45 r fr du begynner, m du spare ca. 1 500 kr i mneden for n det samme sparebelpet nr du er 67 r. Begynner du tidlig med faste trekk, trenger du alts ikke gjre like store innhugg i mnedslnna.

 

3. Pensjon er vanskelig, jeg orker ikke forholde meg til det

Pensjon omtales s ofte som komplisert og vanskelig at det kan ende opp med bli det ogs. Egentlig er det lett. Du m spare! Helst lenge, og helst i en spareform som gir deg god avkastning.

Pensjonen din bestr av tre deler: Folketrygden, pensjonssparing gjennom arbeidsgiver og din egen sparing. Folketrygden gr av seg selv, men de to andre kan du pvirke! Spr p jobben hvilken pensjonsordning du har og bruk en pensjonskalkulator for regne deg fram til hvor mye du m spare selv for f den pensjonen du nsker som pensjonist. Regn med mtte leve 15-20 r p pensjonen.
Nr du ser hvor mye penger du mangler, ta kontakt med en rdgiver i banken din. Han eller hun hjelper deg finne en egnet mte spare til pensjon p. Kanskje vil du oppdage at pensjonssparing kan vre bde forstelig og interessant. Det gjelder jo din fremtid!

 

4. Jeg har ikke penger nok til spare

De aller fleste av oss kan spare litt og ingen angrer p ha spart!  Det dreier seg om f oversikt og skrelle bort undvendige utgifter. Vi bruker alle pengene vre forskjellig, men det finnes en veiledning p hvor mye som er vanlig bruke p hva. SIFOs Referansebudsjett viser hva det koster leve p et normalt forbruksniv. Sjekk din egen pengebruk mlt opp mot hva som er normalt, kanskje har du et sparepotensial?

Tall fra Forbrukerbarometeret til DNB viser at kun n av fem nordmenn setter opp budsjett. Det betyr at veldig mange kan spare mer hvis de skaffer seg oversikt over egen pengebruk.

 

5. Jeg sparer til pensjon ved betale ned p boliglnet

Nedbetaling av gjeld kan vre en fin mte sikre egen konomi, men har du tenkt p at du m selge boligen din for realisere pengene?

Selv om du har betalt ned huslnet skal du jo fortsatt ha et sted bo. Vil du ned i bokvalitet?  De fleste steder er kvadratmeterprisen p leiligheter mye hyere enn for eneboliger. Mange ender med selge hus og kjpe leilighet for det samme eller mer. Og vil du heller selge hytta, nr du virkelig har tid til bruke den?

 

Bilde: NTB-Scanpix

IPS er ikke BSU for voksne

Sweden, Skane, Ahus, Senior couple on beach

F ting klinger bedre i rene p nordmenn enn "skattefradrag" og sannsynligheten er stor for at du vil hre snakk om "pensjonssparing med skattefordel" de neste par mnedene.

Det er nemlig kommet et nytt (relansert) pensjonsspareprodukt p markedet, IPS, hvor nettopp skatt er et viktig element.

Med IPS fr du fradrag for det du sparer i din alminnelige inntekt, noe som betyr at du kan f en lavere skatt for det ret du sparer forutsatt at du har annen inntekt fre fradraget mot. Utnytter du ordningen maksimalt, har du muligheten til sette inn 40.000 kroner i ret, noen som for 2017 betyr en skattereduksjon p 9.600 kroner.

 

Men IPS er ikke en BSU for voksne!

 

Mens sparing i BSU gir et skattefradrag du ikke trenger betale tilbake, gir IPS kun en skatteutsettelse. Staten skal ha pengene sine tilbake, hvis du fr renter p pengene du "har lnt", skal staten ha de ogs. Alt du fr utbetalt fra en IPS ordning blir nemlig skattlagt som alminnelig inntekt. Dersom man regner med samme prosentsats gjennom hele avtaleperioden, betyr det at staten skal ha tilbake hele sitt bidrag i tillegg til avkastningen, mens du fr beholde ditt bidrag og din avkastning. (De siste 10 rene har skatten p alminnelig inntekt gtt fra 28 til 24 % og for 2018 vil den vre 23 %. Hva den vil vre i fremtiden vet dessverre ingen). Et annet viktig element ved IPS er at sparesaldoen er unntatt formuesskatt og avkastning/reinvestering underveis beskattes ikke.

 

IPS er et godt pensjonsspareprodukt og det er ingen tvil om at det har gunstige skatteregler, men det er viktig at du setter deg inn i alle egenskapene ved IPS:

 

  • Pengene dine er lst til pensjon.
  • Du fr tidligst starte uttak fra du er 62 og du m ta dem ut over en periode p minimum 10 r, men uansett minst til du fyller 80. Det betyr at hvis du starter uttak ved 62 r, skal pengene utbetales over en periode p 18 r.
  • All utbetaling skattes som alminnelig inntekt.
  • Fordelen med IPS blir strst ved lang sparehorisont og hy avkastning. For oppn hy avkastning br du vre komfortabel med spare med hy risiko.

 

Du fr alts en gunstig beskatning p pensjonssparingen din i IPS, men du gir fra deg noe av fleksibiliteten. Dersom du syns at dette er greie betingelser, kan IPS vre noe for deg.

 

Vi kan ta et eksempel for se hvordan noen av skattefordelene ved spare i IPS kan sl ut:

 

Kari er 37 r og sparer kr 1000,- i mneden til pensjon. Hun sparer per i dag i et aksjefond med hy risiko, men vurderer flytte sparingen sin til IPS som flge av beskatningsreglene knyttet til IPS. Hvordan Kari velger bruke det hun kan oppn i redusert skatt gjennom det at sparebelpet gir fradrag i alminnelig inntekt, er avgjrende for hvordan pensjonen hennes blir seende ut og hvor stor en fordel eventuelt vil vre.

 

Fortsetter Kari sparingen sin som fr, 12 000 i ret, vil hun etter 30 r ha en pensjonskapital p 996 344 kroner. Hun nyter godt av skjermingsrenten, men m betale skatt p avkastningen og blir sittende igjen med 813 874 kroner etter skatt*.

 

Dersom Kari kun viderefrer sparingen sin p 12 000 i ret i en IPS, sparer hun i realiteten kun 9 120 i ret ettersom sparingen gir henne en redusert skatt for spareret p kr 2 880 (med gjeldende sats p 24 % for 2017). I lpet av 30 r utgjr denne skattefordelen, i form av fradraget sparebelpet gir henne i alminnelig inntekt, 86 400 kroner som kan benyttes fritt. Kari har ogs n en pensjonskapital p 996 343 kroner, men hun m betale skatt (som alminnelig inntekt) p hele belpet ved uttak. Det betyr at hun sitter igjen med kun 757 221 kroner etter skatt.

 

Dersom Kari utnytter skattefordelen hun fr i form av redusert skatt ved IPS til ke pensjonssparingen sin, kan hun rlig spare 3 790 kroner mer enn hvis hun sparer i fond utenfor IPS. Hun m ke sparingen allerede fra frste r til 15 790 kroner i ret, men fr 3 790 kroner i redusert skatt.  Sparekostnaden blir alts kun 12 000 kroner, som var det samme som hun uansett sparte tidligere. Etter 30 r utgjr sparingen til Kari hele 1 311 022 kroner. Etter skatt sitter hun igjen med 996 377 kroner.

Forutsetninger: Belp er oppgitt i nominelle kroneverdier, 24 % skatt p IPS, 29,76 % skatt p avkastning i aksjefond, 100 % sparing i aksjefond, 6,25 % avkastning, 2,50 % inflasjon, 0,30 % forvaltningskostnad. Kunden betaler ikke formueskatt.

Ved reinvestere skattefordelen i pensjonssparingen sin, i form av den reduserte skatten, fr Kari ca. 240 000 kroner mer i pensjon, enn hvis hun bruker den opp underveis.

Skatteegenskapene til IPS kan alts vre veldig gode, men IPS er ikke det samme som BSU.

 

Foto: NTB-Scanpix og DNB

Er du en aksjepyse?

Close Up Of Businessman's Hand Analysing Graph On Digital Tablet

Du trenger ikke ha en bachelor i konomi for spare i aksjemarkedet. Stadig flere nordmenn fr ynene opp for hvor enkelt det faktisk er.


Aksjesparing kan hres litt skummelt ut og sparing i enkeltaksjer er nok ikke det som passer best for alle, men spre sparingen p mer enn bolig og bankkonto kan vre smart. Det viktigste er komme i gang, og her trenger det ikke vre snakk om store belp. Med noen hundrelapper fr du viktig erfaring uten at du trenger ta stor risiko.

Men fr du gr i gang er det noen begreper som er greit ha p plass.
 

HVA ER FORSKJELLEN P EN AKSJE OG ET AKSJEFOND?

Kjper du en aksje eier du en liten andel i et spesifikt selskap, og utviklingen av verdien er direkte knyttet til hvordan det gr med dette ene selskapet. Kjper du en andel i et aksjefond kjper du deg inn i et kollektiv som eier aksjer i mange ulike selskaper. P den mten er ikke pengene dine like utsatt dersom det skulle g drlig med et av selskapene.   
 

La oss ta et lite eksempel: Et av de mest populre aksjefondene p Oslo brs plasserer kundenes penger i teknologibransjen og har aksjer i over av 50 ulike selskaper.  Et av disse selskapene har det siste ret hatt en negativ avkastning p 39,5 % et annet har hatt positiv avkastning p 32,8 %. Fondet pvirkes av utviklingen i begge disse selskapene, i tillegg til utviklingen i alle de andre selskapene og ender p 24,8 %.


 

EKSEMPEL:

 

Aksje A

Aksje B

FOND*

Innskudd

1.000,-

1.000,-

1.000,-

1 rs utvikling

- 39,5 %

+ 32,8 %

+ 24,8 %

Dagens verdi

605,-

1.328,-

1.248,-

*FOND inneholder Aksje A og Aksje B + over 50 andre aksjer


Poenget med et fond er at du selv skal slippe finne og vurdere blant annet risikoen i de ulike selskapene. Fondet skal gjre valgene for deg etter de kriteriene som er satt av fondet, og i dette tilfelle er det at pengene skal plasseres i teknologibransjen.


 

AKTIV ELLER INDEKS?

I fondsverdenen har du to hovedformer for forvaltning: aktiv forvaltning og indeksforvaltning. 

Et aksjefond kan vre bde aktivt forvaltet og indeksforvaltet.


Aktiv forvaltning betyr at det sitter ett eller flere mennesker som basert p blant annet analyser, kjper og selger aksjer (og andre verdipapirer) for oppn best mulig avkastning. Plasseringen gjres etter mandatet gitt av fondet. Mandatet kan for eksempel vre at man skal plassere i teknologibransjen eller at man skal plassere i selskaper lokalisert i Asia.
I fond som er indeksforvaltet er menneskene erstattet av datamaskiner som skal flge en bestemt indeks, for eksempel hovedindeksen til Oslo Brs. Kjp og salg gjres ikke p bakgrunn av analyser eller den enkelte forvalterens erfaring, men kun for oppn en sammensetning tilsvarende indeksen. 
Ettersom det ikke er mennesker involvert, kun datamaskiner, betaler du mindre i forvaltningshonorar. Indeksfond er derfor rimeligere enn aktivt forvaltede fond.


Hva gir best avkastning etter at kostandene er trukket fra?
Det er umulig si. Noen ganger slr de aktivt forvaltede fondene sine respektive indekser, andre ganger havner de under. Det beste er ha en porteflje der du har begge deler. Oljefondet bestr av bde deler som flger indeksen og deler som blir aktivt forvaltet - og der gr det jo ganske greit.

k pensjonen din med to tastetrykk

Woman jogging outdoors

P 5 minutter kan du ke din framtidige pensjon med flere tusen kroner uten at det koster deg noe! Hvordan er det mulig tenker du kanskje?

Jobber du, sparer du allerede til pensjon. Alle mellom 13 og 75 r er godt i gang med pensjonssparingen sin gjennom folketrygden, men er du over 20 r og jobber over 20 prosent sparer du i tillegg til pensjon via din arbeidsgivers pensjonsordning. Det vil si, arbeidsgiver sparer for deg, og det er gjennom denne pensjonssparingen du enkelt kan ke pensjonen din. For selv om arbeidsgiver sparer til pensjon for deg, er det du selv som m passe p at pengene er plassert p en mte som er riktig for deg.

Pensjonen din er nemlig plassert i fond (kalt pensjonsprofil eller spareprofil) som er sammensatt av aksjer og renter, og man har som oftest minst tre ulike profiler velge mellom.
Den med mye renter og lite aksjer, den med like mye aksjer og renter, og den med mye aksjer og lite renter. Som oftest er du automatisk plassert p en av de to frste, men du kan selv nr som helst endre dette uten at det koster deg mer enn 5 minutter.

Den med mye renter og lite aksjer, den med like mye
aksjer og renter, og den med mye aksjer og lite renter


Hvis du er i starten av arbeidslivet og har mange r igjen til pensjonsalder, br du ha en hy andel aksjer p pensjonssparingen din. Risikoen er hyere og aksjemarkedet vil svinge, men nr du har lang tidshorisont p sparingen, tler du svingningene bedre.
Nr du derimot nrmer deg pensjonsalder br aksjeandelen i pensjonssparingen nedjusteres, noe de fleste pensjonsspareprofiler gjr automatisk. Da har du ikke like god tid til bli med p oppturen igjen ved en eventuell nedgang i markedet.

 

Alt for mange lar pensjonssparingen via arbeidsgiver tikke og g uten endre aksjeandelen p sparingen sin. Dermed har de pengene sine plassert p en mte som er bedre tilpasset en 50 ring enn en 20-30 ring. Over en periode p 30 r, kan lav andel aksjer i pensjonssparingen snyte deg for mange tusen kroner i framtidig pensjon.

 

Har du lenge igjen til du skal g av med pensjon er rdet klart: juster opp aksjeandelen!
Ta kontakt med selskapet der arbeidsgiveren din sparer pensjon for deg og gjr endringen med en gang. Du finner pensjonssparingen din ved logge deg inn p www.norskpensjon.no.
Ofrer du noen minutter av tiden din i dag, kan du ha gjort mye for konomien din i framtiden.

Mange boligeiere gr i denne sparefella


Bolig er nordmenns strste sparegris, men hva hvis du pensjoneres og ikke vil selge? 

 

For spare til pensjonisttilvrelsen benytter Kari og Ola nordmann primrt egen bolig og bankkonto. 8 av 10 nordmenn eier en bolig og like mange sparer p bankkonto.

Men nsker man realisere pensjonistdrmmen br man ha flere ben st p enn bolig og sparekonto. 

M ha flere ben st p. 

Mange av oss har en forestilling om at vi kommer til bruke mindre penger som pensjonister. Men nr vi frst kommer dit viser det seg at de fleste av oss nsker opprettholde forbruket, boligen og hytta. Plutselig fr vi tid til nyte livet. 

 

Spre pengene

Hele 65 prosent av oss mener at nedbetaling av gjeld er viktigere enn sparing til pensjon, viser underskelse gjennomfrt av Respons analyse for DNB i fjor.

Selge boligen for ha rd til leve 

Nedbetaling av gjeld er fornuftig, srlig for unge med stor gjeldspost. Mange anser nedbetaling av gjeld p bolig eller fritidsbolig som sin pensjonssparing. 

Selv om sparing i egen bolig gjerne gjr at du sitter igjen med en fin sum den dagen du gr av med pensjon, m ogs pensjonister ha et sted bo. Derfor kan det vre lurt spare p andre og mer likvide mter. P denne mten unngr du havne i en situasjon der du tvinges til selge boligen og g ned i bostandard eller levestandard for kunne finansiere pensjonstilvrelsen. 

 

Penger som vokser med alderen  

Kun tre av ti nordmenn sparer i aksjefond, dette er alt for f. 

Du vil kunne f langt bedre avkastning ved spare i aksjemarkedet enn p sparekonto. Jeg anbefaler alle som sparer til pensjon spare i fond. Kortsiktig sparing kan du gjre p bankkonto. 

Ta grep som sikrer fremtiden

Tenk gjennom hvordan du nsker leve som pensjonist. I DNBs nye Spare-app, Spare, kan du sjekke hva du fr i pensjon. Ved trekke fra dette belpet sitter du igjen med hvor mye du m spare p egenhnd. I Spare kan du enkelt tegne spareavtaler og flge med mens pengene vokser. 

Det optimale er spare jevnt og trutt til pensjon gjennom livet, jo tidligere du begynner jo bedre. 

Mindre skatt p pensjonen



Torsdag kom regjeringen med en gladmelding. Nye tiltak skal legge til rette for skattefavorisert individuell sparing til pensjon.

Med det reviderte nasjonalbudsjettet fulgte en etterlengtet forslag som skal gjre det mer gunstig spare til pensjon.Forslaget gr ut p at man kan trekke fra privat pensjonssparing p inntekten din.

Dette betyr at man med det nye forslaget vil kunne f en lavere skatt hvis du sparer til pensjon enn om du putter sparepengene p konto, fond eller i aksjer. 

 

Skattemotivert sparing  

Siden 2008 har vi hatt IPS, en individuell pensjonsordning, som gir deg fradrag p skatten. Det nye med dette forslaget er at skattefordelene du fr nr du betaler inn til pensjonssparing, er den samme som skatteulempen du fr nr pengene betales ut. Tidligere har man mttet betale pensjonsskatt p utbetalinger fra skattegunstige pensjonsavtaler, mens man kun har ftt fradrag i alminnelig inntekt nr man har satt pengene inn. 

Skatt p pensjonsinntekt er individuell og vil variere fra person til person, men skatten vil utgjre ca. 40 prosent hvis du har en pensjonsinntekt p ca. 187.000 kroner eller mer. Skattepliktig inntekt derimot, skattlegges per i dag kun med 24 prosent. 

 

Dette betyr det for lommeboken

La meg illustrere med et eksempel: 

Ola er 30 r og starter pensjonssparing p 1000 kroner i mneden. Han sparer frem til fylte 67 r og tar deretter ut pensjon i 15 r. 

 

Gammel pensjonssparing (IPA og IPS)

Ny pensjonssparing

rlig Innskudd:

12.000,-

12.000,-

Fradrag i skattepliktig inntekt

2.880,-

2.880,-

 

 

 

rlig pensjon i 15 r fra 67 r

53.472,-

53.472,-

Skatt p utbetaling

21.389,-

12.833,-

Pensjon bruke

32.083,-

40.639,-

*Beregningen er forutsatt en gjennomsnittlig realavkastning p 2,18+++  og en pensjonsbeskatning p 40%

 

Kan spare mer 

Det flger ogs andre fordeler i det nye forslaget. For det frste vil ikke lenger innestende verdi inng som en del av din formue nr formueskatten beregnes. P den mten vil man ikke mtte betale fortlpende skatt p avkastningen fr pengene skal utbetales. Man kan med andre ord fr avkastningen p avkastningen, som kan bety enda hyere avkastning. 

For det andre heves grensen for hvor mye man kan spare i ret fra dagens 15.000 kroner til 40.000 kroner. Man har heller ingen vrige grense for sparesaldoen. 

 

F fart p pensjonssparingen 

Den nye lsningen skal gjelde allerede fra i r. Jeg anbefaler alle  ta nytte av dette til f fart p sparingen som skal sikre deg et fint liv, ogs i fremtiden. 

 Vi lever stadig lengre, har bedre helse og noen av oss nsker ogs ta ut pensjon tidlig. Dette en seier for alle som nsker spare for ha litt ekstra i voksen alder for gjennomfre drmmer og opplevelser, eller for sikre egen pensjonstilvrelse